Vinter?

Jeg er veldig glad i snø, spesielt til jul. Men jeg har også en biologisk kalender som ikke stemmer med den virkelige. Etter første nyttårsdag er jeg lei av vinter og vil ha vår. Krysser fingrene for at det ikke skal komme mer snø. Når det ikke var hvit jul så kan det bare være.

Pepperkakehus 2011

Selges med havarert hjerte

Jeg forfatter Finn-annonse for bilen vår. I seks år var den aldri helt i orden, men alltid fantastisk uansett. Med havarert motor er den fortsatt fantastisk, men ikke så nyttig.

Her stjeler noen apekatter to bokstaver fra bilen.

Håper noen kjøper den og gir den hjertetransplantasjon og et godt liv videre.

Søndag

I dag har jeg begynt på årets pepperkakehusprosjekt. Nei, forresten. Jeg begynte på det i går, og bakte alle delene i dag. Det gikk fint, bortsett fra at Berthas ferdiglagde pepperkakedeig ikke er noe å skryte av. Neste år blir det nok hjemmelaget deig.

Etter baksten spiste jeg deilig kalkunmiddag, og til slutt så jeg siste episode av Downton Abbey for denne gang.

Fredag

Aa, fredag!

Tenk at på denne tiden i fjor var jeg midt i eksamensperioden, og forberedte meg på å bløffe lærere og sensorer til å tro at jeg kunne noe om nettverk, systemutvikling og optimering. Det siste kunne jeg faktisk litt om også. Hvis du noen gang skal kjøre til alle byene i Norge for å selge støvsugere, så kan jeg lage en intelligent kode som gir deg den billigste reiseruten. Såpass kan jeg skryte av.

I år er studier erstattet av betalt arbeid, men følelsen av bløffmakeri har ikke sluppet taket, og vil nok ikke gjøre det før jeg jobber med noe jeg er kraftig overkvalifisert for. Visste dere forresten at de aller fleste som jobber i en hierarkisk organisasjon ender opp på ett nivå høyere enn de er kompetente til? Det kalles Peter-prinsippet:

 “in a hierarchy every employee tends to rise to his level of incompetence”

Det er ikke akkurat vitenskapelig bevist, men jeg tror mange kan kjenne seg igjen i tendensen. Hvis du kjenner deg igjen som en som jobber ett nivå over det kompetansen din tillater, gjør dine medarbeidere en tjeneste, og bytt beite. På denne måten blir man kvitt deg, samtidig som at du kan late som at du beveger deg sidelengs i karrieren, i stedet for et steg tilbake.

Neste uke skal jeg begynne å gå med hodelykt til og fra jobb. Jeg ifører meg allerede med pelskledd lue, tre reflekser og polvotter, så med brodder og hodelykt kommer jeg til å bli så S-E-X-Y. I dag, vet dere, så gikk det en dame foran meg på fortauet, på kryss og tvers, og holdt på å ramle overende. “Det var da litt tidlig å være såpass påseilet”, tenkte jeg, hvorpå jeg holdt på å ramle på baken selv. Det som utelukkende så ut til å være våt asfalt viste seg å skjule … is! Og det var ikke bare litt glatt heller. To ganger til holdt det på å gå galt, enda jeg visste isen var der, så da kan dere jo bare tenke dere. Da jeg fortalte om dramatikken til damene på jobb dro de frem skoletter med flip-brodder og rådet meg til å anskaffe slike selv. Jeg ser trygghetsverdien, men som alle som kjenner meg vet liker jeg å leve litt farlig, så jeg fortsetter broddeløst en stund til.

Har du ikke ofte lurt på hvor mange slaver som jobber for deg i verden? Nå kan du finne det ut. I tillegg til å fremvise et stykke inspirerende webdesign, forteller slaveryfootprint.org deg hvor mange uheldige mennesker som jobber for å levere de materielle godene du nyter. Del det på Facebook – mer status jo flere du får! Neida. Jeg fikk 35 slaver. De store synderne hos meg var sokker, underbukser og elektronikk. Også jeg som ikke har smartphone engang. Jeg vet ikke om jeg får gjort så mye med det, men fra før av handler jeg aldri på Nille eller Europris, fordi jeg for det første føler at alt de selger er laget av barn i Kina, og for det andre mener at de tjener penger på å selge billige kopier av dyktige menneskers produkter, til folk som burde brukt pengene sine på noe helt annet. I tillegg kan jeg begynne å sjekke om det er spesielle produsenter som er mer slave-intensive, og spørre betjeningen der jeg handler hvor og hvordan varene deres er produsert.

Hvis helgen går som planlagt, altså bra, så kommer det nytt blogginnlegg, med bilder, på søndag. Jeg kan dessverre ikke fortelle dere hva jeg har planer om, fordi jeg hemmes av forventninger fra andre mennesker.

Hvis du er min største fan (alle som blogger har fans) og vil være som meg, så kan du kose deg med Jan Johansson. Det skal jeg.

Hvis du synes dette innlegget var imponerende tekstrikt, så kan jeg forbløffe deg ytterligere ved å avsløre at det var omtrent dobbelt så langt før jeg sensurerte det. Hvis du synes innlegget var skuffende bildefattig; hold pusten til søndag.

God helg!