Vinter?

Jeg er veldig glad i snø, spesielt til jul. Men jeg har også en biologisk kalender som ikke stemmer med den virkelige. Etter første nyttårsdag er jeg lei av vinter og vil ha vår. Krysser fingrene for at det ikke skal komme mer snø. Når det ikke var hvit jul så kan det bare være.

Pepperkakehus 2011

Selges med havarert hjerte

Jeg forfatter Finn-annonse for bilen vår. I seks år var den aldri helt i orden, men alltid fantastisk uansett. Med havarert motor er den fortsatt fantastisk, men ikke så nyttig.

Her stjeler noen apekatter to bokstaver fra bilen.

Håper noen kjøper den og gir den hjertetransplantasjon og et godt liv videre.

Søndag

I dag har jeg begynt på årets pepperkakehusprosjekt. Nei, forresten. Jeg begynte på det i går, og bakte alle delene i dag. Det gikk fint, bortsett fra at Berthas ferdiglagde pepperkakedeig ikke er noe å skryte av. Neste år blir det nok hjemmelaget deig.

Etter baksten spiste jeg deilig kalkunmiddag, og til slutt så jeg siste episode av Downton Abbey for denne gang.

Fredag

Aa, fredag!

Tenk at på denne tiden i fjor var jeg midt i eksamensperioden, og forberedte meg på å bløffe lærere og sensorer til å tro at jeg kunne noe om nettverk, systemutvikling og optimering. Det siste kunne jeg faktisk litt om også. Hvis du noen gang skal kjøre til alle byene i Norge for å selge støvsugere, så kan jeg lage en intelligent kode som gir deg den billigste reiseruten. Såpass kan jeg skryte av.

I år er studier erstattet av betalt arbeid, men følelsen av bløffmakeri har ikke sluppet taket, og vil nok ikke gjøre det før jeg jobber med noe jeg er kraftig overkvalifisert for. Visste dere forresten at de aller fleste som jobber i en hierarkisk organisasjon ender opp på ett nivå høyere enn de er kompetente til? Det kalles Peter-prinsippet:

 “in a hierarchy every employee tends to rise to his level of incompetence”

Det er ikke akkurat vitenskapelig bevist, men jeg tror mange kan kjenne seg igjen i tendensen. Hvis du kjenner deg igjen som en som jobber ett nivå over det kompetansen din tillater, gjør dine medarbeidere en tjeneste, og bytt beite. På denne måten blir man kvitt deg, samtidig som at du kan late som at du beveger deg sidelengs i karrieren, i stedet for et steg tilbake.

Neste uke skal jeg begynne å gå med hodelykt til og fra jobb. Jeg ifører meg allerede med pelskledd lue, tre reflekser og polvotter, så med brodder og hodelykt kommer jeg til å bli så S-E-X-Y. I dag, vet dere, så gikk det en dame foran meg på fortauet, på kryss og tvers, og holdt på å ramle overende. “Det var da litt tidlig å være såpass påseilet”, tenkte jeg, hvorpå jeg holdt på å ramle på baken selv. Det som utelukkende så ut til å være våt asfalt viste seg å skjule … is! Og det var ikke bare litt glatt heller. To ganger til holdt det på å gå galt, enda jeg visste isen var der, så da kan dere jo bare tenke dere. Da jeg fortalte om dramatikken til damene på jobb dro de frem skoletter med flip-brodder og rådet meg til å anskaffe slike selv. Jeg ser trygghetsverdien, men som alle som kjenner meg vet liker jeg å leve litt farlig, så jeg fortsetter broddeløst en stund til.

Har du ikke ofte lurt på hvor mange slaver som jobber for deg i verden? Nå kan du finne det ut. I tillegg til å fremvise et stykke inspirerende webdesign, forteller slaveryfootprint.org deg hvor mange uheldige mennesker som jobber for å levere de materielle godene du nyter. Del det på Facebook – mer status jo flere du får! Neida. Jeg fikk 35 slaver. De store synderne hos meg var sokker, underbukser og elektronikk. Også jeg som ikke har smartphone engang. Jeg vet ikke om jeg får gjort så mye med det, men fra før av handler jeg aldri på Nille eller Europris, fordi jeg for det første føler at alt de selger er laget av barn i Kina, og for det andre mener at de tjener penger på å selge billige kopier av dyktige menneskers produkter, til folk som burde brukt pengene sine på noe helt annet. I tillegg kan jeg begynne å sjekke om det er spesielle produsenter som er mer slave-intensive, og spørre betjeningen der jeg handler hvor og hvordan varene deres er produsert.

Hvis helgen går som planlagt, altså bra, så kommer det nytt blogginnlegg, med bilder, på søndag. Jeg kan dessverre ikke fortelle dere hva jeg har planer om, fordi jeg hemmes av forventninger fra andre mennesker.

Hvis du er min største fan (alle som blogger har fans) og vil være som meg, så kan du kose deg med Jan Johansson. Det skal jeg.

Hvis du synes dette innlegget var imponerende tekstrikt, så kan jeg forbløffe deg ytterligere ved å avsløre at det var omtrent dobbelt så langt før jeg sensurerte det. Hvis du synes innlegget var skuffende bildefattig; hold pusten til søndag.

God helg!

Kulturbygging og Engø Gård

Jeg har vært på en ganske fantastisk tur med den nye jobben min. En coach skal hjelpe oss til å skape en kultur som gjør at alle presterer sitt beste og brukere hele potensialet sitt på jobb. Høres ut som en døv klisjé, men selv en skeptiker som meg følte at jeg fikk mye ut av det.

I forkant av turen fikk vi ikke vite noe om hvor vi skulle eller hva vi skulle gjøre. Alt vi fikk var en pakkeliste, der ting som “sovepose” og “votter” antydet litt mer friluft enn det de fleste ønsket seg, mens “pent antrekk” og “badetøy” hintet om noe ganske annet.

For min egen del begynte fredagen friskt. Med sekk på ryggen og støvler i hånden gikk jeg den halvtimen det tar til jobb i regn og vind. Der fant jeg et par av kollegene mine, og en lapp på døra som sa “Ikke åpne før 08.00!”. Så vi lot døren være lukket, helt til en fra nabokontoret kikket innom og sa hey, “Har dere åpnet konvolutten da?”

I konvolutten fant vi en kompleks instruks

Kvinner er som kjent mer mannefiendtlige enn omvendt, og ønsket seg rent kvinnelag. Dermed ble det fire herrer mot tre damer. (Det ble riktignok senere argumentert i herrebilen om at flere av oss hadde hjernekapasitet til å telle som flere personer.)

Stjålne bilder

Rebusen tok oss på en liten rundtur i Vestfold. Først Midtåsen i Sandefjord, og så videre til Sundås batteri i Stokke, Slottsfjellet i Tønsberg, og Rosanesparken i Tønsberg, før vi fikk tilsendt koordinater til en båthavn på Tjøme der vi møtte sjefen som avslørte vår endelige destinasjon: Engø gård.

La meg sitere nettsiden deres: “Et opphold på Engø Gård er en annerledes opplevelse. Omgitt av vakker natur, historiske bygninger, velvære og kulinariske nytelser, tilbyr vi en atmosfære som gir ro i sjelen.”

Så fort vi var på plass (måtte vente litt på damelaget), begynte vi å bygge kultur. Her får dere timeplanen for helgen. Dessverre husker jeg bare sånn 10 % av hva vi spiste.

Fredag 28. oktober 

11:00–12:00  Diskusjon for å definere bedriftens mål.

12:00–13:00  Lunsj. Jeg kan virkelig ikke huske hva forretten var, men hovedretten var slettvar og en puré.

13:00–15:00  Mer diskusjon om mål.

15:00–15:40  Kaffe og kake. Kake var i dette tilfellet representert ved eplekake med krem.

15:40–18:00  Enda mer om mål. Begynte å bli litt lei av dette nå. Men så! Så lekte vi en veldig morsom business-lek, som i korte trekk gikk ut på at vi satt på stoler i et hierarki, og kun kunne kommunisere med lapper, og kun til vår overordnede eller undersåtter i vår egen avdeling. Jeg var en presset mellomleder. Alle fikk utdelt fire spillkort, og oppgaven gikk ut på at alle skulle ende opp med fire like tall, for eksempel fire femmere eller fire damer. Tvisten var at kun topplederen fikk vite selve oppgaven. Så mens alle undersåttene lurte på hva som var oppgaven, lurte topplederen på hvorfor ingen skjønte det, ettersom han ikke visste at han måtte informere oss. Det var først veldig frustrerende, og etter hvert veldig gøy. Vi var elendige, og lederen holdt på å stoppe oss, men jeg sa: “Ikke stopp oss!” Etter ca. tre kvarter klarte vi det. Flinke grupper kan klare det på fem minutter. Så det var i hvert fall lærerikt.

18:00–19:30  Fritid. Jeg pakket ut, dusjet og kledde meg om til middag. Her er rommet mitt:

19:30–20:15  Aperitiff før middag. Champagne fra Champagne og en hel del spesielle små godbiter, blant annet foie gras i estragonmarengs og en liten fiskesuppe servert i glass.

20:15–[ubestemt tid]  Middag. Jeg kan ikke huske hva som var i hver rett, men det var en salat til forrett, så torsk, så lam, så ost, så dessert nummer én, og så dessert nummer to. Alle rettene hadde sin egen utvalgte vin, og jeg husker ikke navnet på noen av dem.

[ubestemt tid]–00:30  Kaffe etc. i peisestuen.

Lørdag 29. oktober

08:15–08:30  Begynte på en hjemmelekse vi fikk på fredag. Oppgaven gikk ut på å sette opp hva jeg kan levere til bedriften, hvilke evner jeg har og hva jeg krever for å kunne levere.

08:30–09:30  Frokost med nydelig frokostbuffet i en nydelig vinterhage.

Resten av dagen gikk vi gjennom alles leveranser, evner og krav. Hver og en skulle presentere det han hadde skrevet om seg selv, og så sitte med ryggen til forsamlingen mens de åpent baksnakket personen, og sa hva som var bra og hva som eventuelt kunne gi bedre. Jeg fikk masse skryt, og det eneste rådet var å ikke si ja til alt. Jeg er en Ja-person.

Så dro vi hjem, og på mandag var alle enige om at det hadde vært en fantastisk opplevelse! Mye bedre enn som skildret i denne bloggen.

Hvis jeg ikke får minst tre kommentarer skal jeg aldri blogge igjen.

Terroravkobling

Exzamen

Eksamenstider, folkens! Jeg har funnet opp en helt ny øvingsmetode. Den går hovedsaklig ut på å legge alle notatene utover gulvet.

Skal huske det utenat. Jeg synes det ser overkommelig ut. Er glad jeg la notatene utover gulvet altså.

I'M RICH BITCH

Leker naturfotograf i dag

Hverdagskrokusmagi

Frisør 2.0

Noen ganger faller det ideer til geniale oppfinnelser inn i hodet på meg. Mens jeg pusset tennene fant jeg på et nytt verktøy for hår.

En dag kommer du hjem fra frisøren, superfornøyd med den nye sveisen.

Dette er oppfinnelsen. Putt hodet i den for å registrere den nye sveisen (med laser i denne illustrasjonen).

Så en dag når du ser sånn her ut,

putter du hodet inn i oppfinnelsen igjen. Den husker supersveisen og klipper deg med mange små sakser.

Og du blir super igjen, helt gratis!

Watch out, frisører!