Hvem andre enn meg liker å lukte på luften ute? Det kan selvsagt være risikabelt – noen ganger lukter det gjødsel. Men andre ganger lukter det bare godt!
For eksempel etter at det har regnet om sommeren, da dufter alt rent og friskt, som om blomstene er blitt til parfyme som fordamper. Kanskje det er akkurat det som skjer også. Hvis du er ved en asfaltert vei etter at det har regnet på en varm sommerdag så lukter det ikke akkurat parfyme, men bare våt asfalt. Noen liker det også, men jeg er ikke så begeistret for akkurat det fenomenet.
Og akkurat her og nå, så kjente jeg min favorittluft ute. Det er begynt å bli litt kaldt på kveldene, og da er det noen dager det lukter litt bål ute. Kanskje det er fordi folk fyrer i peisen, jeg vet egentlig ikke. Men det dufter så fantastisk at det er til å begynne å grine av.
Jeg elsker egentlig høsten. Har alltid gjort det tror jeg, i hvert fall så lenge jeg kan huske.
På fredag gikk jeg en tur. Ut mot havet faktisk. Også plukket jeg kvister. Det var nok høststemningen som gjorde at jeg fikk lyst til å ta med noen kvister hjem. Ikke det at jeg noen gang har plukket kvister. Jeg har plukket steiner, kongler, blomster, strå, skjell, sneglehus og sikkert enda noen flere ting, men ikke kvister tror jeg. Er det noen som har sett sånne bittesmå, gule sneglehus? Da jeg gikk i barnehagen pleide vi å dra på tur til stranda og alle plukket bittesmå, gule sneglehus, men nå ser jeg dem aldri.
Men tilbake til kvistene. Jeg gikk altså ikke og plukket kvister bare for å plukke, som en annen raring. Jeg har et mål med dem. Bare vent og se!
Her er alle kvistene, unntatt to som virkelig er så store at de må kalles greiner.
Det fulgte visst med en liten edderkopp i posten med kvistene.
Vi snakkes!
PS: Om jeg ikke får noen kommentarer snart så slutter jeg.
